Innovasjon ved UiB

Temaet for dagen var 200 år med forskning og innovasjon, noe som blant annet ble markert med utstillingen «200 år med innovasjonar» i samarbeid med Universitetsmuseet.

I utstillingen, som står ved inngangen til UiB-bygget Nygårdsgaten 5, kan publikum få et innblikk i et utvalg historiske innovasjoner ved UiB og Universitetsmuseet, som dypshavskompasset utviklet av Harald U. Sverdrup på 1920-tallet, Ernst Selmer sitt arbeid med det norske personnummeret, professor Trond Markestad som påviste sammenhengen mellom mageleie og krybbedød, og Gerhard Armauer Hansen, som identifiserte leprabakterien i 1873.

200 år-temaet gikk igjen i en såkalt innovasjonsstafett – en engasjerende post på programmet – der en forsker fra hvert av UiB sine syv fakulteter samt Universitetsmuseet fikk 200 sekunder hver til å presentere sitt prosjekt. Slik kunne de fremmøtte få et innblikk i hvordan innovasjon kan se ut i bredden av fagmiljøene ved universitetet.

Keynote-taler for dagen var Dr. Michael Doser fra CERN - verdens største laboratorium for partikkelfysikk. Doser holdt et inspirerende innlegg om hvordan den nysgjerrighetsdrevne forskningen på CERN har ført til en rekke samfunnsnyttige innovasjoner, som World Wide Web og nyskapende arbeid innen kunstig intelligens.

Doser gav også et innblikk i teknologier som fortsatt er i sin spede begynnelse, men som vil danne ryggraden i fremtidige eksperimenter og industrielle prosesser i årene som kommer; eksempelvis utviklingen innen partikkelfysikk, antimaterie, kvantesensorer og kunstig intelligens.

Programkomiteleder for innovasjonsdagen, Øyvind Frette innledet dagen med et kort foredrag om hvordan CERN faktisk kunne ha havnet i Bergen, grunnet markante forskere som Odd Dahl og Bjørn Trumpy – sistnevnte UiBs første rektor. Historien inkluderer også byggingen av den første partikkelakseleratoren på CERN og et kjernefysisk laboratorium ved Realfagsbygget, den såkalte Van de Graaff-generatoren. Les mer om historien i BT.

Selv om CERN endte opp i Sveits, og delvis i Frankrike, til slutt, har det gode samarbeidet med norske forskningsmiljøer fortsatt siden oppstarten for over 70 år siden. I dag bidrar UiB innen felt som dataanalyse, teknologiutvikling og programmering ved CERN, og har aktivitet ved både studenter, ph.d.-stipendiater og etablerte forskere.

På programmet stod også flere parallelle sesjoner, og en debatt om hvordan universitetet selv kan gjøre grep som gjør undervisningen enda mer rettet mot innovasjon ved Lars Nyre, professor og nestleder ved Infomedia-instituttet. Nyre har også skrevet om sine tanker rundt tematikken i Khrono, og innlegget kan du lese her.

Etter en pause der publikum kunne utforske de 20 innovative standsene i vrimlearealet, var det duket for de avsluttende programpostene, med den offisielle markeringen av UiB Idé, som gir ansatte og studenter mulighet til å søke støtte til utviklingen av gode innovasjonsidéer. Årets vinnere hadde prosjekter innen blant annet medisin, teknologi og utdanning, og du kan lese om alle prosjektene her.

I den avsluttende sesjonen hadde Ola Elvestuen (V) og Forskningsrådets Anne-Kjersti Fahlvik, områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor hvert sitt innlegg om hvordan Norge kan styrke sin evne til innovasjon – og hvilken rolle universitetene kan spille i dette arbeidet. Trådene ble samlet opp i samtale med Øyvind Frette, som i tillegg til å lede programkomiteen for UiB innovasjonsdag er prodekan for forskning og innovasjon ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Foto/ill.: Thor Brødreskift
Tekst: UiB